Berggylt

(Labrus berggylta)  Ballan wrasse

Størrelse:  Opp til 60 cm

Biologi: Berggylten er en stor og fargerik leppefisk. Den er lett gjenkjennelig på de store finnene, de store skjellene som dekker skinnet, og fargespillet på ryggsiden. Farge og mønster varierer. I Norge er den vanlig langs kysten nord til og med Hordaland, mens den er sjeldnere lengre nord. Berggylten lever, som navnet sier, gjerne helt inn til mot land langs holmer og "berg". Dette har også gitt den navn som "bergsugge". Den holder seg på grunt vann (5 - 30 meters dyp) om sommeren (da den også gyter), men om vinteren trekker den ned i dypet. Berggylten starter sitt liv som hunnfisk, men etter drøyt 10 år skifter den kjønn. Det er kanskje dette som gjør at hannfisken er svært omsorgsfulle og vokter over sitt avkom (eggene) til de klekkes.

Fiske: I deler av landet har man tradisjon for å fisk og å spise berggylt. Mange foretrekker denne fremfor f.eks. lyr og sei. På gode lokaliteter kan man på et enkelt trollgarn få store menger (20 - 40 stk) berggylt. Generelt har både yrkes- og fritidsfiskere liten tradisjon for å bruke denne fisken, og den blir da evt. benyttet som agn til krabbe- og hummerfiske. Noen fisker også berggylt med stang. Dette fisket foregår ofte fra land, og det brukes en liten krok med agn som føres ned langs bratte deler av strandsonen. 

Matfisk: Berggylten er en god matfisk, og kjøttet smaker noe søtere enn hos de vanligste torskefiskene. Den brukes også mye som ingrediens i supper og gratenger. Mer om dette ser du her

*

Berggylten finnes i mange ulike fargevariasjoner, og det sies at ikke to fisker har samme kombinasjon.

På trollgarn kan man være heldig (eller uheldig) å få store mengder berggylt. Denne "piggete" fisken blir gjerne ansett som en ufisk som roter til garna; andre fisker bevisst etter den.

Se filetering av berggylt