Berggnebb (stinte)

(Ctenolabris rupestris)

Størrelse:  Sjelden mer enn 10 cm. lang, men de kan bli opptil 20 cm.

Biologi: Bergnebb tilhører piggfinnefiskene, med underorden leppefisker, og er derfor i slekt med gyltene (eksempelvis berggylt). Også bergnebb har et variert fargemønster, og dette går helst i brune, oransje og rødlige farger. Buksiden er lys. I vårt land er bergnebb vanligst i den sørlige delen av landet, og blir sjeldnere jo lengre nord vi kommer. Du finner den som regel nære land der den beiter på rur og ulike smådyr. Bergnebb lever i flere vannlag. Om sommeren kan du se den like under overflaten fra brygger og svaberg, mens den om vinteren trekker ned i dypet, og da ned til over 150 meters dyp. Bergnebb gyter midt på sommeren (juni-juli). Utenom gyteperioden, ser du den ofte i små stimer. Bergnebb er den minste av leppefiskene i våre farvann.

Bryggefiske: Bergnebb er en populær art for barn som fisker etter krabbe og småfisk fra land, men den har en liten munn, og derfor stjeler den ofte agnet (suger det av) uten å havne på kroken. 

Kommersielt fiske: Det foregår også et kommersielt fiske etter bergnebb (stinte), og det brukes da ruser og teiner. Stintefisket har sin bakgrunn i at fisken kan leve i en symbiotisk forhold sammen med laks og oppdrettere. De små leppefiskene blir derfor solgt til lakseoppdrett der de, ved hjelp av sine små lepper, renser laksen for lakselus og andre parasitter. Stintene får dermed god mat, laksen blir fri for lus og oppdretterne får flotte lakser. 

Til fiskeri.no