Størrelse:
Sjelden
over 19 cm
Biologi/fisket:
Lodde
er en laksefisk. Navnet lodde kommer av at hannen får en stripe av hårete
skjell langs siden i gytetiden. I øst er den utbredt i området nord for
polarsirkelen. I vest er den utbredt fra Jan Mayen, Island, Grønnland og
vest i Davistredet og sørover til Maine(USA).
I Stillehavet finnes den fra Aleutene til Kamtsjatka. Denne
pelagiske stimfisken svømmer i overflaten om natten, og finnes på større
dyp om dagen. Den lever for det meste av krill, hoppekreps og marflo.
Lodda blir kjønnsmoden i 2-4 år alderen og foretar da i
januar en gytevandring til gytefeltene. Det foregår også en del
gyting senere på året, helst fra Øst-Finnmark og østover. Lodda i
Barentshavet trekker da inn mot Kola-halvøya, Finnmark og vestover mot
Troms. Her gyter den i mars-april på sandbunn mellom 5 –100 m dyp og
temp. 2-4°C. Det meste av lodda dør etter gytinga. Torsken følger
loddestimene, som dermed danner grunnlaget for torskefisket i Finnmark.
Lodda er meget tallrik og er viktig føde for større fisk, hval, sel og
sjøfugler. Urover sommeren og høsten vandrer den nord og østover for å
beite på den rike planktonproduksjonen der, og trekker seg tilbake når
vinteren setter inn. Lodda utgjør et viktig ledd i næringskjeden i kalde
hav på den nordlige halvkule.
Sesong:
Vinter,
vår og høst.Den
er en av våre økonomisk viktigste fiskearter og eksporteres fersk og
frosset til Japan og Russland. Lodderogn produseres på gytefeltene og
eksporteres. Resten av lodda går til mel og olje. Reguleringene
av loddebestanden har siden 1979 hatt som mål å sikre at minst 500 000
tonn får gyte. Fisket blir fordelt på Norge(60%) og Russland(40%).
Næringsinnhold:
Den inneholder mye omega-3 fettsyrer og er rik på de fettløselige
vitaminene A. og D. I tillegg har den høyt innhold av de vannløselige
vitaminene B12 og pyridoksin.
Statistikk:
Til høyre
vises statistikk over fangst og gytebestand fra 1960 og frem til i dag
Til
fiskeri.no
Til side om fiskeslag
