Norsk vårgytende sild
(Clupea
harengus) Herring
|
|
|
|
Norsk vårgytende sild(Clupea
harengus) Herring |
|
NVG-silda: Den såkalte "atlantoskandiske silda" består av 3 ulike stammer; norsk vårgytende sild (NVG-sild), islandsk vårgytende sild og islandsk sommergytende sild. Størrelse: Sjelden over 40 cm
Biologi/Fisket:
NVG-silda
tilbringer sine første 3 år i Barentshavet før den trekker ut i
Norskehavet og beiter der om sommeren. Føden der er for det meste
krepsdyr(krill), vingesnegler og fiskeyngel. Om høsten trekker den inn i
Vestfjorden for overvintring før den i januar tar ferden sørover langs
norskekysten for å gyte. Den gyter langs hele norskekysten fra Lofoten
til Lindesnes, men det viktigste innsiget skjer for tiden utenfor Møre-kysten.
Gyting foregår i mars.
Til aldersbestemmelse brukes øresteiner (otolitter) og skjell (se bilder til høyre).
Sesong: Fisket foregår hovedsakelig i Vestfjorden - Ofotfjorden fra november til februar og på gytefeltene i mars måned.
Fangstkvantum: Nederst til høyre vises total biomasse, gytebestand og totalfangst fra 1950 - 2000.
Kvotene for 2001 ble fastlagt på kyststatsmøtet i Skagen i Danmark i oktober 2000. Totalkvote for 2001 er fastsatt til 850 000 tonn. Et slikt kvantum indikerer en fiskedødelighet i 2001 på F=0.14 , noe som tilsier at en ennå ikke er kommet ned på et nivå i beskatningsgrad som er i overensstemmelse med den vedtatte langtidsstrategien. Fra og med år 2002 ble beskatningsgraden for norsk vårgytende sild reduseres til et fiskedødlighetsnivå på F=0.125. Dette varslet en noe lavere totalkvote i 2002 enn i 2001. Norge, Russland, Island, Færøyene og EU inngikk avtale for fisket etter norsk vårgytende sild i 2002. Kvoten ble fastsatt til 850.000 tonn, som er det samme som for foregående år. I 2002 er det observert store mengder yngel, og selv om 0-gruppe toktet ikke gav noen spesielt høy indeks, kan årsklassen for 2002 vise seg å bli svært god.
Les om sildefisket ved Island Les om sildeeventyret som tok slutt
|
|
