|
|
|
Gråsteinbit (Anarhichas lupus) |
|
|||||||||
|
* Størrelse: Opp til 125 cm, og vekt opp til 20 kg. Biologi: Av de tre artene med steinbit i Norge, er
gråsteinbit den vanligste. Den er lett å kjenne igjen ved den lange
ryggfinnen som strekker seg fra nakken og helt bak til sporen. Kjevene er
kraftige med tykke tenner fra fremre del av kjeven og i rekker helt bak
til svelget. Tannsettet er perfekt til dens yndlingsmat: kråkeboller. I
tillegg spiser steinbiten mye krabbe, skjell og snegler. Skinnet er
fargeløst, men det har fine vertikale striper i gråfarger. Tykkelsen og
kvaliteten på skinnet gjør at det kan prepareres og brukes til å lage
ulike plagg, vesker, sko og lignende, uten at dette er noen betydelig
næring tilknyttet steinbitfisket. På engelsk har de store tennene gitt
den navnet "Wolffish". Hodets fasong og de gule øyene har også
gitt assosiasjoner til katter. Derfor kalles den også "Catfish".
Steinbiten gyter i vintermånedene (november - februar).
Fiske: Gråsteinbit tas både i garn, i trål og
på line. Den er vanlig langs hele norskekysten. De to øvrige
steinbit-artene: Flekksteinbit (med flekkete mønster) og blåsteinbit
(mørk blått skinn uten mønster) er mest vanlig nord for Stadt. Gråsteinbiten
finnes på de fleste dyp, fra fjæra og ned til 450 meters dyp.
Sportsfiskere jakter derfor på den både utenfor kysten og i fjordene.
Den liker seg godt på steinete bunn, gjerne der det er rikelig med alger
(tang og tare). Kjøttet er meget godt, og den tilberedes ofte i
koteletter. *
* |
|
|||||||||
|
|
||||||||||
|
|
||||||||||
