Størrelse:
Hunn opptil 150 cm. Hann opptil 50 cm.
Biologi/fisket: Vi
regner med at fiskene hører hjemme der de gyter. Derfor kan vi regne
laksen med blant ferskvannsfiskene, trass i at de lever en stor del av
livet i havet. På samme måte regner vi ålen til saltvannsfiskene fordi
den gyter i havet. Likevel tilbringer de fleste ål største delen av
livet i ferskvann.
Ålen gyter i Saragassohavet utenfor Florida i mars - april. Det tar larvene nesten 3 år
å drive med strømmen over Atlanterhavet til oppvekstområdene mot
Europa. I mellomtiden utvikler den seg til en gjennomsiktig glassål, ca.
7 cm lang. Den søker så inn i
brakkvann og opp i elver og bekker og vil etter en tid forandre farge til
gulål. Der lever den av makk, skjell, tanglopper, reker osv. Når den nærmer
seg kjønnsmodning etter ca. 8 år endrer den igjen farge og blir til
blankål med svart rygg og sølvskinnende buk. Øynene blir store og hodet
spisst og den slutter å spise. Det viser seg at brakkvannsålen utvikler
seg til hanner (ca. 40 cm) og ferskvannsålen til hunner (ca. 70 cm). I
sept.-okt. vandrer den ut i havet og forsvinner fra kysten. Hvordan ålen
når Sargassohavet vet man i dag ingen ting om. Man antar at den svømmer
i en dybde der det er minst motstrøm. Ålen er seiglivet og kan
oppholde seg i lang tid på det tørre og leve i opptil 4 år uten å
innta føde. Det norske ålefiske er
beskjedent sammenlignet med vår lange kystlinje. Lengre sør i Europa
fanges den også som glassål, og der har ålen blitt overbeskattet. Om
forskning på ålen og dens livssyklus kan du lese
mer om her. Mer om fritidsfiske etter ål
kan du lese om i
Kystbloggen.
Sesong: Hele
året i ferskvann, men langs kysten fanges den i sommerhalvåret.
Anvendelse:
Ål omsettes som fersk og røkt og regnes av
mange som en delikatesse.
Næringsinnhold:
Ålen
inneholder store mengder omega-3 fettsyrer og A-vitaminer.
Til
fiskeri.no
Til
siden om fiskeslag
