Breiflabb  

Biologi/fisket:

Det store hodet og det veldige gapet er karakteristisk for denne arten. Hodet utgjør nærmere halve kroppslengden som kan bli to meter. Den er en av de styggeste fiskene å se på, men en av de mest smakfulle av fiskeartene. Den finnes fra fjæra og ned til 600 m dyp. Den første finnestrålen på ryggen er lang og i enden vaier en hudlapp som brukes som et agn for å lokke småfisker til seg.

Utbredelse:

Når den skal gyte om våren går den ned på 1000 -1800 m.  Et stort gyteområde finnes vest for de Britiske øyer. Eggene ligger inne i et slimbånd og driver med strømmen.  I Norge tas breiflabb som bifangst i trål og line. Langs kysten fiskes noe i garn. I breiflabbens bukspyttkjertel ble insulinet funnet.

Foto: fiskeri.no

Utbredelse