Pigghå

Størrelse:  Opptil 120 cm og 10 kg. Hunnene blir størst.

Biologi: Pigghå er den mest tallrike haiarten i Nord- Atlanteren, og forekommer til dels i store stimer som kan svømme lange strekninger. Foran hver ryggfinne sitter en lang pigg som inneholder giftstoffer. Giften er ikke dødelig for mennesker, men man kan få betennelse rundt stikkstedet. Pigghåen mangler gattfinne. 

*

Den opptrer oftest i store stimer på 10 - 300 m. dyp, men kan svømme ned mot 1000 m. De største forekomstene finnes ved Shetland, Orknøyene og Hebriderne. Noe vandrer østover mot norskekysten om høsten og vender tilbake om våren. Pigghåen er en glups rovfisk, og den spiser det meste den kommer over av småfisker, reker, maneter, blekksprut og krepsdyr. Den føder levende unger, vanligvis ikke mer enn 8 i hvert kull.

Fisket: Fisket foregår hovedsakelig med line året rundt. Den flenses (sløyes og skinnes) før den blir eksportert til Storbritannia og Tyskland.

Næringsinnhold: Pigghå inneholder omega-3 fettsyrer. Det kan produseres tran av leveren som er rik på vitamin A.

Til fiskeri.no          Til siden om fiskeslag

Pigghå i overflate etter å ha blitt frigjort fra garn

Albino pigghå

Utbredelse