Uer (Sebastes
sp.) Red-fish |
|
Størrelse:
Opptil 100
cm. Vekt opptil 15 kg. I
det nordøstlige Atlanterhav skiller vi mellom tre arter uer som hører
til slekta Sebastes: vanlig
uer (Sebastes marinus), snabeluer
(Sebastes mentella) og lusuer (Sebastes viviparus). De to første artene blir nyttet kommersielt.
Biologi:
Fiske: De
største uerfangstene tas med trål utenfor Nord-Norge. Her foregår, særlig
om våren, et direkte fiske etter uer langs Eggakanten fra 62°N nord mot
Svalbard. Også i vestre del av Barentshavet og langs kysten mot russisk
soneforegår et fiske etter uer.. Bifangst av uer tas hele året over
store deler av norsk økonomisk sone og i Svalbardsonen. Oppvekstområdet
for ueryngel og ungfisk er midtre del av Barentshavet og svalbardsonen.
Snabeluer I
de siste 10 år har årsklassene av snabeluer i omr. I og II (Barentshavet
og Svalbard) vært
svake i forhold til de på 80-tallet. Bestanden anses i dag for å være under de sikre biologiske grenser. ICES anbefaler at det bør ikke fiskes på denne bestanden før man kan konstatere en betydelig økning i gytebestanden. Det er også av vital betydning at bifangst av ung uer f. eks. fra rekefiske i Barentshavet og Svalbardsonen blir redusert til et minimum.
Vanlig uer Når det gjelder vanlig uer er det i dag en del usikkerhet i hvor stor bestanden er. De siste årene har vist en svak nedgang i rekruttering og bestand. Dette tyder på at det skjer et overfiske på bestanden. ICES
anbefaler at man følger nøye med i utviklingen av bestanden og at man må
foreta om nødvendig regulering av direkte fiske og fiske der vanlig uer
kommer inn som bifangst.
Næringsinnhold: Fettinnholdet i uer inneholder omega-3 fettsyrer. Uer er i tillegg en god proteinkilde.
Til fiskeri.no Til siden om fiskeslag
|
Fangst og bestand av vanlig uer
Utbredelse vanlig uer
Fangst og bestand av snabeluer
Utbredelse snabeluer
Ørestein/otolitt
|
|
|