ASDIC - en akustisk revolusjon (Del 2)

Øst av Seydisfjord hadde to fartøy observert et par sildeåter. Begge fartøyene satte kursen mot åtene, og "Geitung" kom først frem til den største åta. Båten sèg sakte mot åta, men asdicen viste "mye spetakkel men lite liv". Dermed satte "Geitung" kursen mot den minste åta som gav langt bedre registreringer på asdicen. "Geitung" kastet og fikk god fangst. Den konkurrerende båten fra Ålesund kastet på den store åta, men fangsten gav bare 10 tønner. Ålesundsskipperen henvendte seg da til skipperen på "Geitung" - Eilif Vassbakk - og undret seg: "Du må være en merkelig mann som kastet på den minste åta når du hadde sjansen til å ta den største. Du skulle vel ikke ha den "djevelskapen" ombord?" Jo, asdicen gav "Geitung" et fortrinn, og investeringen var i så måte ikke bortkastet. Eilif Vassbak var imidlertid ikke helt fornøyd med apparatet. Den lange stanga vibrerte, og under fart var det håpløst å få inn gode signaler. Man måtte helst kople ut propellen og sige sakte fremover for å unngå forstyrrelsene. Vassbakk var overbevist om asdicens fortreffelighet, men var ikke fornøyd med Simrads løsning. "Geitung" byttet derfor ut Simrad-anlegget med en asdic fra Kelvin Hughes.

Rogalandsbåten "Geitung" var ikke fornøyd med Simrads asdic-tilleggsutstyr. Skiftet derfor over til Kelvin Hughes en periode før en bedre Simradmodell ble tatt i bruk. Foto: Eilif Vassbakk.

Sildeundersøkelsene og selve fisket på siste halvdel av 1950-årene viser at silda ble stadig vanskeligere å fange før den kom inn til gytefeltene. Når Norges Sildesalgslag oppsummerer sesongene, står det stadig oftere at "silda står dypt" og at "store deler av snurpenotfisket foregår om natta, da silda letter noe". Samtidig bærer sildefisket ved Island stadig mindre preg av å foregå ved Island. Silda vandrer over større områder, og uten "Devold og Sarsen" kunne det vært mange svartår for norsk sildefiske.

Simrads produkter ble en stor suksess både nasjonalt og internasjonalt. På veien mot nye og bedre produkter var tilbakemeldinger og tips fra forhandlerne og fiskere svært viktig. Radek i Bergen var i så måte en viktig medspiller. Bildet viser en annonse fra 1966.

Asdicsalget gikk tregt, til tross for at utvalget var økende og prisene stadig mer akseptable. I 1958 ble Simrads "Sildeasdic" introdusert, og det nye havforskningsfartøyet "Johan Hjort" var blant de første som fikk monterte den nye modellen. Sildeasdicen var Gerhardsens gave til fiskerne. Den var spesielt tilpasset sildefisket, men fiskerne hadde ingen hast med å anskaffe seg det nye produktet. Det var først da Gudmund Vestnes (HI) uttalte at overflatetemperaturen i havet hadde sunket, og at silda ikke i samme grad ville komme opp i overflaten, at fiskerne fikk det travelt med å installere asdic. Dette blir ansett som den utløsende faktor til at Simrad måtte øke produksjonen av Sildeasdicen fra 50 til 200 stk i 1959. Samme år holdt Fiskeridirektoratets undervisningskontor kurs i bruk av asdic og ekkolodd. Dette var påtrengt da det krevdes noe opplæring for å få den fulle nytte av apparatene.

Sildeasdicen var Simrads første egenproduserte sonar for havgående fiskefartøy. Samtidig arbeidet Simrad med en Superasdic til HI. Fremdeles nøt Simrad godt av kontakten med forsvaret og HI. I tillegg ble kontakten med forhandlere og fiskere tillagt stor betydning når produktene skulle utformes. I 1961 stod Superasdicen ferdig og to stykker ble solgt til HI og ett til det amerikanske forskningsfartøyet "David Star Jordan". Simrads produktutvalg innen sonarer ble større, og markedsandelene gikk i norsk favør. I 1965 var Simrad ledende på verdensmarkedet. Nå var hele den havgående flåten utstyrt med asdic, og deler av kystflåten hadde også tatt i bruk nyvinningen. Konkurransen på markedet gjorde at utviklingen mot bedre produkter fortsatte. Apparatene ble mindre, rimeligere og bedre.

På slutten av 1960-tallet opplevde man en dramatisk nedgang i flere pelagiske bestander. Et langvarig overfiske viste seg å få dramatiske konsekvenser for fiskeflåten. Asdicen hadde vist Devold og fiskerne vei hvor enn silda måtte gjemme seg. Akustikken avslørte fiskens oppholdssted og vandringsmønster, og for forskerne ble akustiske målinger uunnværlig både for å bli kjent med fiskens syklus og for å anslå en bestands størrelse. Utviklingen av asdic gikk mot digitalisering og bruk av fargeskjermer. Konkurransen fortsatte mellom Simrad og de utenlandske produsentene. Av disse kom japanske Furuno til å bli en av de hardeste.

"K.S.K" som nybygg i 1954. Foto utlånt av Karl M. Karlsen.

Med takk til dem som har lånt ut bilder samt Finn Hogne Kristensen (Simrad) og Hans Petter Knudsen (HI).