Ekkoloddet (Del 1)

Først under Den Første Verdenskrig ble akustiske målinger satt i høysetet. Den gang var det problemet med ubåter som skapte behov for å kunne lokalisere og måle avstand til det som lå under overflaten. Uviklingen ble deretter styrt ut fra militært bruk, men teknologien viste seg snart uvurderlig for opplodding av dybder. Bruk av akustisk dybdemåling og lokalisering viste at signaler hadde en lei tendens til å bli reflektert i fiskestimer. Dette ble også oppdaget av en stor utenlandsk trålerflåten som fra begynnelsen av 1930-tallet fikk ekkolodd som standardutstyr. For trålerne var det viktig å finne gode forhold for bunntrålene, og det var derfor ikke behovet for å finne fisk som lå bak den tekniske nyvinningen i deler av fiskeflåten

Admiralitetsloddet fra Hughes var det første ekkolodd som fikk innpass i den norske fiskeflåten fra 1934 og utover. De senere Kelvin Hughes-loddene ble en skarp konkurrent til Simrad på 1950-tallet. Bildet viser loddet som ble installert i "Johan Hjort" i februar 1935.

I 1934 kom det første ekkoloddet i et norsk fiskerfartøy. Ettersom Norge ikke hadde noen trålerflåte, ble det en notbåt fra Fister i Rogaland som første brukte ekkolodd til lokalisering av fisk. Reinert Bokn hadde hørt ryktene om at fiskestimer avtegnet seg på de engelske ekkoloddene, og bestilte et slikt lodd gjennom importør Inge S. Årstad i Stavanger. Med engelsk montør og tolk ble et såkalt Admiralitetslodd montert i den 47 fot store brislingsnurperen "Signal III". For at loddet skulle virke, måtte det også investeres i aggregat for 110 volt. Reinert snakket ikke høyt om handelen, og båtens oppførsel skapte oppsikt under brislingfisket i 1934. "Signal III" kjørte fra fjord til fjord og overalt hvor den kastet fikk den fangst; selv på steder der ingen åte var synlig. Sesongen ble svært god, og resten av flåten fikk snart kjennskap til hjelpemiddelet ombord.

Hva fiskeleting angår var dette Norges mest avanserte fartøy i 1934. "Signal III" var da eneste norske fiskefartøy med ekkolodd. Foto utlånt av Reinert Bokn. 

I 1935 ble havforskningsfartøyet "Johan Hjort" også utstyrt med Admiralitetslodd; (type M IV, 16 kilohertz med 75 loddeskudd per minutt, fra Henry Hughes  & Sons, London). Loddet ble tatt i bruk under lofotfisket samme år. Såfremt det var mulig signaliserte "Johan Hjort" til fiskerne når den fikk gode registreringer, og anviste dybde. For snørefiskerne var ikke dette alltid ensbetydende med gode fangster ettersom skreien ofte glimrer med sin manglende appetitt på agn. Loddet gav forskerne verdifulle data, og man lærte seg snart å "lese" det som ble avtegnet på ekkogrammet. Også fiskerne var fascinert av registreringene og viste en: "voldsom interesse for "Johan Hjort"`s arbeid med daglig å lokalisere fisken, og fiskerne kom ombord i stort antall for å se hvordan fisken blev avmerket på ekkogrammet, og det blev påstått at fartøiets arbeide bidrog til å hindre at fiskerne gav op før ekkoloddet viste at fisken holdt på å forsvinne" (Årsberetning: Lofotfisket 1935). 

"Johan Hjort" i Kongsfjorden (Svalbard) på 1930-tallet. Dette var det første norske havforskningsfartøy med ekkolodd. Huges-loddet står nå utstilt på Havforskningsinstituttet. Foto: Norges Fiskerimuseum

I 1936 hadde også sildesnurperne fått interesse for ekkoloddet. Dertil hadde romsdalsbåten "Utvær" blitt utstyrt med lodd, mens Hans O. Vindenes` nybygde "Texaco" ble den første av hordalendingene som fikk ekkolodd. Vindenes hadde vært ombord i "Signal III" og fikk sans for ekkoloddets egenskaper. "Texaco"`s ekkolodd ble også brukt til å henvise andre av rederiets fartøy til sildeforekomster. Det var ikke "hvem som helst" som ble fristet til å åpne lommeboka for å anskaffe seg de dyre apparatene; selv om flere hadde økonomisk ryggrad til en slik investering. Det var helst de litt "vågale" - med tro på en utvikling til det bedre - som gav seg hen til omstilling og tekniske utfordringer.

Oscar Sund viste stor begeistring over å kunne "se" skreifloa under lofotfisket i 1935. Sund la derfor ved dette bildet fra Høla til beretningen om lofotfisket i 1935. "Johan Hjort" hadde kjørt fra Bergen til Lofoten uten at loddet hadde vist tydelige tegn på fisk under båten. På Høla kunne han med stor glede og undring se den tydelige registreringen av  skreifloa.

For havforskerne åpnet ekkoloddet en ny verden som hjalp dem å avsløre mange av marinbiologiens mysterier. I 1936 skriver Fiskerikonsulent Oscar Sund engasjert om "åpenbaringen" av skreifloa i Lofoten. Sammen med hydrografiske undersøkelser kan han forklare skreiens oppførsel som "en nogenlunde stillestående horisontal flo, hvis stilling i vannet vesentlig synes betinget av hvilken dybde overgangen mellom de to hovedvannlag ligger". Samme år kan Sund presentere et kart over "Høla" som han anser som en av verdens rikeste fiskeplasser. To sesonger med ekkoloddmålinger danner utgangspunkt for Sunds forbedrede kart over senteret under lofotfisket.

Til fiskeri.no